· Kent Roksvåg · Aksjer · 2 minutter lesetid
Grunnleggende regnskapsanalyse
Dette er en grunnleggende innføring i regnskapsanalyse som gjør deg i stand til å måle lønnsomheten og soliditeten til selskaper.
Vi skiller mellom lønnsomhet og soliditet i en regnskapsanalyse.
Selv om lav lønnsomhet på sikt vil påvirke soliditeten til et selskap, er kreditorer mest opptatt av selskapets soliditet – at de rett og slett får pengene sine tilbake med profitt.
En aksjonær er derimot mer interessert i nøkkeltall som viser lønnsomheten. Høyere avkastning betyr mer i lommen for aksjonæren.
Nedenfor ser du formler med forklaringer over typiske nøkkeltall for å måle lønnsomhet og soliditet.
Lønnsomhet:
«Avkastningen til innsatsen»
- Egenkapitalrentabilitet
- Totaltkapitalrentabilitet
Soliditet
«Evnen til å tåle tap»
- Gjeldsgrad
- Likviditetsgrad 1
- Likviditetsgrad 2
Totalkapitalrentabilitet
Totalkapitalrentabilitet (TKR), også kalt totalrentabilitet, er et sentralt nøkkeltall som forteller oss lønnsomheten til et selskap.
Her ser man på selskapets resultat i forhold til gjennomsnittlig totalkapital, for eksempel fra år 2019 til år 2020. Dersom TKR er 10 %, og lånerenten er 11 %, taper selskapet på å låne penger.
Egenkapitalrentabilitet
Til forskjell fra totaltkapitalrentabilitet, viser egenkapitalrentabiliten (EKR) hvor stor avkastning vi har hatt på egenkapitalen.
Vi ser da vekk ifra avkastningen på lånefinansierte midler. Selskaper er derimot i stor grad lånefinansiert, noe som gjør at TKR gir et bedre bilde av selskapets lønnsomhet. Eiere som står for egenkapitalen bærer høyere risiko enn långivere med pantesikkerhet. Siden risiko og forventet avkastning i teorien går som hånd i hanske, bør EKR være høyere enn TKR.
Gjeldsgrad
Gjeldsgrad viser selskapets gjeld i forhold til egenkapital. Jo lavere dette tallet er, desto mer solid er selskapet. En gjeldsgrad på 1 vil si at det er like mye gjeld som egenkapital.
I følge SSB var gjennomsnittlig egenkapitalandel for norske ikke-finansielle aksjeselskaper i 2019 på 47,5 – 52,5 % i gjeld. Gjennomsnittlig gjeldsgrad var dermed på 1,1.
En gjeldsgrad på under 2 blir generelt ansett som god.
Likviditetsgrad 1
Dette er et mål som forteller oss selskapets evne til å betale kortsiktig gjeld (forpliktelser som forfaller innen et år) med omøpsmidler, etterhvert som de forfaller. En generell regel sier at Likviditetsgrad 1 bør være over 2.
Likviditetsgrad 2
Til forskjell fra likviditetsgrad 1 trekker man her vekk varebeholdningen. Årsaken til dette er at en anser varebeholdning som minst likvid av omløpsmidlene. Varelageret er med andre det som går tregest å gjøre om til kontanter.
