Alt med en gang eller gradvis investering?

Det vanligste er at vi investerer deler av overskuddet fra månedslønnen i aksjemarkedet. Det kalles for gradvis investering, også kjent som DCA («Dollar-Cost averaging).

Men det er egentlig ingen strategi som vi aktivt velger. Pengene investeres så snart de er tilgjengelige. Vi kan selvfølgelig velge å holde pengene tilbake, for så å investere de over en viss periode, men det er ikke et reelt alternativ for de fleste av oss.

Det er først når vi kommer over et større pengebeløp, for eksempel etter arv eller gevinst på boligsalg, at spørsmålet dukker opp: «Skal jeg investere alt på en gang, eller gjøre det gradvis?»

For om man er vant med å investere fem tusen kroner om gangen, blir en million kroner mer «skummelt». Da er nøkkelordet risiko, og ikke avkastning.

«All-in» vs. gradvis investering

La oss si du har en million kroner, som skal investeres i aksjemarkedet.

Du kan:

A) Investere hele beløpet med en gang

B) Investere beløpet gradvis over en viss periode

Hvis alternativ B velges, vil en gradvis investering på 12 måneder se slik ut:

For å se hva som lønner seg, både hva som gir størst avkastning og det som gir lavest risiko, må man se på hvordan de ulike strategiene ville prestert i tidligere perioder.

Data er hentet ut fra fra en 2021-studie av det svenske aksjemarkedet, av Eriksson og Fransson.

Avkastning

Aksjemarkedets verdi har beveget seg mer oppover enn nedover, så det er ikke overraskende å se at «all-in»-strategien oftere har gjort det bedre enn gradvis investering:

Det er altså ingen tvil om hvilken strategi som vanligvis gjør det best. For gradvis investering over 12 måneder, vil det å heller gå inn med alle pengene i den første måneden, resultere i høyere avkastning i nærmere 7 av 10 tilfeller.

For tidshorisontene på 24 måneder og 36 måneder, går avkastningen i enda større favør av å investere alle pengene med en gang.

Risiko

Det oppleves risikabelt å gå inn i aksjemarkedet med alt på en gang. Særlig når frekvensen av «kollaps i aksjemarkedet»-spådommene, er høy. Da kjennes det kanskje tryggere å ta det gradvis. Men følelsen av trygghet avviker fra fakta:

Sharpe Ratio er brukt som risikojustert avkastning. Den reduserer avkastningen ut ifra investeringens svingninger, målt ved standardavvik). Så jo større svingninger, desto mer trekkes fra.

Også her er det «all-in» strategien som går seirende ut, selv om differansen ikke er like stor som når vi kun sammenlignet avkastningen.

Ved en gradvis investering på 12 måneder, ble den risikojusterte avkastningen høyere i 58 prosent av tilfellene, og enda høyere ved lengre tidshorisonter.

Nedside risiko

Sortino Ratio er en annen metode på å måle risikojustert avkastning. Den følger samme prinsipp som Sharpe Ratio, bortsett fra at den kun er opptatt risikoen for negativ avkastning – det er kun svingninger (standardavviket) på den negative siden som blir med i regnestykket.

Slik ser resultatet ut over hvilke strategier som har gjort det best i ulike intervall, fra 2000 til 2019:

Igjen, «all-in»-strategien gir oftere bedre resultater. Unntakene er selvfølgelig rett før resesjoner, som i 2008. Men her er det like sannsynlig å bomme med «timingen», som fører til enda større tap i forhold til om man hadde hadde investert alle pengene samtidig.

Selv om resultatene gjelder for det svenske aksjemarkedet, er det ikke særegent. Blant annet viser også Vanguards undersøkelse lignende resultater for USA, Storbritannia og Australia. Konklusjonen gjelder også for det norske markedet: At gradvis investering hverken gir høyere avkastning eller risikojustert avkastning, enn å investere hele beløpet samtidig.

Risikoprofilen bør avgjøre valget

Resultatene ovenfor tar ikke høyde for hvordan investorer vil føle og reagere på de ulike strategiene.

For selv om gradvis investering er en dårlig strategi, kan følelsen av trygghet hindre vedkommende fra panikksalg i nedgangsperioder (for så å kjøpe seg inn når markedet har hentet seg inn igjen).

Dersom nedgangen for eksempel oppstår midt i den gradvise investeringen, vil det å få kjøpt flere andeler på «billigsalg» gjøre at det urealiserte tapet ikke svir like mye, og man velger kanskje å beholde posisjonen allikevel.

Til syvende og sist er det riskoprofilen som bør være avgjørende for hvilke investeringer du gjør. Hvis aksjemarkedets verdisvingninger fører til panikksalg, er det tegn på at man har tatt for stor risiko. Da er det bedre å plassere deler av beløpet i andre aktivaklasser – selv om det betyr lavere forventet avkastning – for å redusere porteføljens totale risiko.