DNB Teknologi – Norges mest populære aksjefond

Oppskriften bak suksessen har vært:

Høy avkastning (66,4 % i 2013)

Attraktiv sektor (mange har et forhold til selskapene)

At DNB når ut til veldig mange kunder

Aksjefondets avkastning

Hvis du hadde investert 100 000 kroner i teknologifondet for 10 år siden, ville beløpet i dag ha vokst til 808 502 kroner. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 23,2 prosent.

Avkastningen i forhold til referanseindeksen

Et aksjefond som leverer høy avkastning betyr ikke nødvendigvis at forvalterne er dyktige. Den enkleste metoden å finne ut det på er å sammenligne fondets resultatene med markedet det forsøker å slå. Det er dette som kalles for referanseindeks, og kan være alt fra globale- til spissede indekser.

DNB Teknologi oppgir «MSCI World Communication Services & Information Technology» som referanseindeks. Denne består av delindeksene «MSCI World Technology» (66 %), «MSCI Media» (12 %) og «MSCI Telecom» (22 %).

Morningstar på sin side, bruker kun teknologiindeksen til MSCI som referanseindeks til fondet.

Slik ser det ut når vi sammenligner fondets avkastning med referanseindeksene:

De siste ti årene har DNB Teknologi slått referanseindeksen syv av ti ganger. Sammenlignet med MSCIs teknologiindeks har fondet gjort det bedre seks av ti ganger. Og når aksjefondet slår referanseindeksen er det ofte med god margin, som i 2016, der de leverte meravkastning på 29,5 prosent.

Hittil i år er fondet ned 9,7 prosent, men sammenlignet med referanseindeksen er dette et godt resultat. Mye er takket være fondets store eksponering i Deutsche Telekom, som er opp 15 prosent hittil i år.

2019, 2020 og 2021 – en ripe i lakken

En avkastning på 32 prosent i 2019, 24 prosent i 2020, og 22 prosent i 2021, er ikke noe som skremmer vekk kundene.

Problemet var at referanseindeksen, uansett hvilken av dem du velger å se på, gjorde det bedre. Er vi slemme og ser på den Morningstar bruker, ble fondet slått med 17,6 prosent i 2019, 15,4 prosent i 2020, og 11 prosent i 2021.

Og grunnen til fondets lavere avkastning i denne perioden? Mindre «FAANG» og mer telekom: fondet kjøpte aksjer blant annet i Deutche Telekom, Vodafone Group og Orange. Det økte eksponeringen mot telekomsektoren, som altså ikke gjorde det like bra som Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google.

Fondets prestasjoner sammenlignet med …

Jeg tror mange av de som kjøper andeler i DNB Teknologi for første gang, ikke er klar over fondets høye eksponering mot telekomsektoren. Denne sektoren utgjør 36 % av porteføljen i skrivende stund, med selskaper som Deutsche Telekom, Vodafone og Ericsson, i spissen. Og det tror jeg er mer enn hva folk flest hadde sett for seg. Jeg tror også at de fleste ikke bryr seg om hvilke segmenter innenfor teknologi aksjefondet investerer i, bare det er i selskapene som forventes å gi størst avkastning. Det har betydning for hvilken referanseindeks du bør sammenligne fondets resultater med:

Referanseindeksen skal representere det markedet aksjefondet investerer i. Sånn sett er den sammensatte indeksen mer korrekt, ettersom en betydelig del av fondets plasseringer er i telekomsektoren. Men hvis du investerer i aksjefondet med forventninger om at forvalterne vil gjøre det bedre enn teknologisektoren generelt, gir det mening å også sammenligne resultatene mot denne. Det er alternativet på hva du kunne oppnådd som er viktigst.

Risikojustert avkastning

Det er umulig å si noe fornuftig om fondets prestasjoner ved å utelukkende se på avkastningen. Risiko må også med.

DNB Teknologi har hatt relativt små kurssvingninger i perioden, og er fondet med lavest risiko målt etter standardavvik.

I tillegg har fondet høyest Sharpe-rate, som er et mål på risikojustert avkastning. Svakheten med dette målet er at den straffer svingninger på oppsiden, altså når fondet gjør det bedre enn sitt eget gjennomsnitt.

Men de færreste assosierer ikke det som risiko at investeringen plutselig gjør det bedre enn forventet. Vi er mest bekymret for negativ avkastning, eller at avkastningen blir under et akseptabelt nivå.

Løsningen er å bruke Sortino-raten, men her mangler jeg nok data fra de forskjellige aksjefondene.

Fra topp til bunn

Det neste er å se på fondets største historiske kursfall, som er et mål på hvor ille det kan gå.

For DNB Teknologi var dette under dot com-boblen. Da falt markedsverdien med 60,5 prosent, omtrent samme nedgang som referanseindeksen (-61 %). Enda verre ble det for teknologiindeksen til MSCI, som falt med 82 %.

Det er i nettopp slike ekstreme situasjoner at en gjennomtenkt portefølje, kanskje er det som gjør at man holdet hodet kaldt og rir stormen av.

Ser vi på kursutviklingen til DNB Teknologi, er ikke nedgangene like store som i forhold til de andre teknologifondene, og det er positivt!

Men fondet må allikevel levere høyere avkastning enn det har gjort de siste årene, for ikke se seg forbigått av passiv forvaltning-alternativet.

Andelsklasser og priser

Flere andelsklasser er lik mer forvirring. Så la oss ta en rask oppklaring:

DNB Teknologi er delt inn i andelsklassene A, N og R.

Den eneste forskjellen mellom A- og N-klassen er at sistnevnte benytter en ny prismodell, som består av forvaltningshonorar samt en årlig avgift til banken (såkalt plattformavgift).

For aksjefondet DNB Teknologi er totalprisen lik i begge andelsklassene:

DNB Teknologi A = forvaltningshonorar = total pris DNB Teknologi A = 1,20 % = 1,20 % DNB Teknologi N = forvaltningshonorar + plattformavgift = total pris DNB Teknologi N = 1,05 % + 0,15 % = 1,20 %

R-klassen betyr at det er en prismodell som tar i bruk resultatbasert honorar. Det betyr at man betaler en viss andel av fondets eventuelle meravkastning (avkastning høyere enn referanseindeksen) som overstiger fondets faste årlige pris.

Om slike prismodeller lønner seg i forhold til de uten resultatbasert honorar, avhenger av fondet avkastning. Det blir billigere når fondet gjør det dårlig, og dyrere når fondet gjør det bra. Uansett blir det vanskeligere for kundene å vite hva de faktisk betaler i gebyrer.

Hvor er det billigst å kjøpe andeler i DNB Teknologi?

Du oppnår lavest gebyr (totalt 1,2 %) ved å kjøpe andeler direkte i DNB.

Alternativer til å investere i DNB Teknologi

Utvalget av norske teknologifond er ikke akkurat stort. Det nærmeste vi kommer er SEB Teknologifond og BNP Paribas Funds Disruptive Technology, som innrapporteres av Alfred Berg Kapitalforvaltning. Ingen av disse har derimot ikke like god historikk som DNB Teknologi. Referanseindeksen deres har totalt sett gjort det bedre.

Beveger vi oss over til børsnoterte fond (ETF), og tør å se bak de kompliserte fondsnavnene, finnes det flere gode alternativer til DNB Teknologi – enten du foretrekker aktiv eller passiv forvaltning.

Aktiv forvaltning

Innenfor aktiv forvaltning er det to teknologifond som er verdt å merke seg: BlackRock Next Generation A2 og Tin Ny Teknik. Begge er relativt nye, og har dermed for kort historikk til å kunne si noe om hvor stor del av prestasjonen som skyldes flaks eller dyktighet. Uansett knuste begge fondene referanseindeksen i 2020, etterfulgt av betydelig nedgang i 2022.

Kilde: Morningstar.no

BFG Next Generation Technology Fund

Dette er teknologifondet til verdens største kapitalforvalter, BlackRock. I 2019 endte avkastningen på 48 prosent, omtrent det samme som teknologiindeksen til MSCI. Men i 2020 ble avkastningen på hele 110 prosent, 70 prosent over referanseindeksen.

Forvaltningsavgift: 1,5 % ISIN: LU1861215975

TIN Ny Teknik

Tin Ny Teknik startet opp i 2019, og har allerede har tiltrukket seg mange kunder. Fondet investerer i en miks av selskaper innenfor teknologi og helse, med normalt 40-60 selskaper i porteføljen.

Forvaltningsavgift: 1,5 % ISIN: SE0014262721

Passiv forvaltning

Du har også muligheten til å investere i de samme markedene med passivt forvaltede fond. Det blir ingen meravkastning, men du slipper også mindreavkastning – resultatet blir omtrent det samme som referanseindeksen. Gulroten er lave gebyrer.

Nedenfor ser du fire børsnoterte fond som kan være gode alternativer til DNB Teknologi. De kan for eksempel kombineres for å oppnå den eksponeringen du ønsker innenfor de ulike sektorene i teknologibransjen.

Xtrackers MSCI World Information Technology UCITS ETF

Dette fondet følger samme referanseindeks som det Morningstar bruker for DNB Teknologi – her finner du de samme 187 selskapene som inngår i teknologiindeksen. Microsoft og Apple utgjør nærmere 35 prosent av fondet i skrivende stund.

Forvaltningsavgift: 0,25 % ISIN: IE00BM67HT60

iShares S&P 500 Information Technology Sector UCITS ETF

Fondet følger referanseindeksen «S&P Capped 35/20 500 Information Technology». Indeksen består av 75 selskaper innenfor informasjonsteknologi-sektoren fra S&P 500. Vektingen er begrenset til 33 prosent for det største selskapet, og til 19 prosent for hver av de andre selskapene i indeksen.

Forvaltningsavgift: 0,15 % ISIN: IE00B3WJKG14

Xtrackers MSCI World Communication Services UCITS ETF

Referanseindeks er «MSCI World Communication Services 20/35 Custom index». Her får du eksponering mot sektorene media, telekommunikasjon og underholdning. Porteføljen består av Disney, Netflix, Verizon, og 100 andre selskaper. Dette fondet kan for eksempel benyttes sammen med et av teknologifondene ovenfor.

Forvaltningsavgift: 0,25 % ISIN: IE00BM67HR47

Lyxor STOXX Europe 600 Telecommunications UCTIS ETF

Dette fondet investerer utelukkende i selskaper i telekomsektoren, og som befinner seg innenfor Europas grenser. Referanseindeksen er STOXX Europe 600 Telecommunications. Her finner du blant annet Deutsche Telekom, som for øvrig er DNB Teknologis største plassering i skrivende stund, samt Vodafone, Ericsson, Nokia og Orange.

Forvaltningsavgift: 0,3 % ISIN: LU1834988609