Eget indeksfond

Denne artikkelen følger med Excel-mal. Last ned her og følg stegene nedenfor.

La oss si du ønsker å følge verdiutviklingen til en indeks bestående av 100 selskaper. Du kan:

• Kjøpe aksjer i samtlige selskaper (full replikering)
• Kjøpe aksjer i de største selskapene (delvis replikering)
• Kjøpe aksjer i selskaper som til sammen minimerer differansen til indeksen (optimalisert utvelgelse)

(Eller selvfølgelig kjøpe andeler i indeksfond som følger verdiutviklingen til selskapene.)

Det populære indeksfondet KLP AkjseGlobal Indeks V, eier litt av samtlige av de nærmere 1 500 selskapene som inngår i MSCI World-indeksen. Altså full replikering. Det er metoden som gir lavest differanse i avkastning mellom fond og indeks («tracking error»).

Men om du skulle forsøkt å gjøre det samme på egen hånd, ville kostnader knyttet til kurtasje og valutapåslag utgjort en alt for stor del av avkastningen. For ikke å snakke om tiden det ville tatt å sette opp og vedlikeholde en såpass stor portefølje.

Alternativt kunne man redusert antall selskaper i porteføljen ved å sette en grense på for eksempel 2 prosent markedsvekt. Slik at alle selskaper som utgjør en mindre del av dette utelates. Det ville redusert både kostnader og arbeidstimer, men differansen til referanseindeksen ville sannsynligvis blitt for stor.

Den beste og mest reelle metoden for privatpersoner som ønsker å lage sitt eget «indeksfond», er med såkalt optimalisert utvelgelse. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du går frem.

Hvorfor skal jeg sette opp eget indeksfond?

• Du har full kontroll over porteføljen
• Du bestemmer selv hvilke selskaper du ikke vil ha med (Velg «ESG-nivå» selv)
• Du kan blant annet redusere eksponeringen mot selskaper med høy markedsvekt, eller høy pris til bokført egenkapital (P/B)
• Du kan bruke det som utgangspunkt til aktiv forvaltning – for eksempel å øke investeringen mot visse sektorer
• Med lave transaksjonskostnader kan det bli billigere

Tilpasninger gjør riktignok at det ikke lenger kan kalles indeksfond, men indeksnært fond. Ved for eksempel å øke eksponeringen mot selskaper eller sektorer, er man over i aktiv forvaltning.

Steg 1: Velg indeks og hent opplysninger om selskapene

Først må du bestemme deg for hvilken indeks du ønsker å følge. Det kan for eksempel være S&P 500, teknologiindeksen MSCI World Information, eller hovedindeksen til Oslo Børs (OSEBX).

(Hvis du har problemer med å finne alle selskaper som inngår i en indeks, kan du prøve å finne informasjon gjennom børsnotert fond (ETF) som følger samme indeks. For eksempel ser du alle selskaper som inngår i MSCI World Information via Blackrock sine nettsider – gå til «beholdninger»-fanen.)

Bruk Excel til å hente ut data

Legg inn alle selskapene i første kolonne i hver sin rad. Alternativt kan du legge inn tickeren, for eksempel (XOSL:EQNR) for Equinor. Markér alle selskapene og klikk på «Stocks» under Data-fanen.

Se video fra Microsoft.

Herfra legger du til markedsverdien til selskapene. I neste kolonne beregnes vektene i forhold til den totale markedsverdien (markedsverdi selskap / markedsverdi totalt).

I neste kolonne legger du til pris i forhold til bokført egenkapital (P/B). Du kan blant annet hente ut P/B via Tradingview. Bruk tall fra siste fire kvartaler («current», «LTM», «TTM»).

I de to neste kolonnene legger du til selskapenes sektor ved å velge «industry» i Excel. Så deler vi selskapene inn i «syklisk», «ikke-syklisk» (defensive aksjer) og «finans». Flesteparten vil normalt inngå i syklisk-kategorien. Ikke-sykliske, eller defensive aksjer, finner man typisk i helse-, strøm-, og matvaresektorene. Du kan dobbeltsjekke ved å se selskapets kursutvikling i forhold til markedet (Beta). I finans-kategorien inngår blant annet banker og investeringsforetak.

Steg 2: Utvalg av aksjer som skal inngå i indeksen

Det er i skrivende stund 68 selskaper notert på OSEBX. Vi trenger ikke å kjøpe aksjer i samtlige av disse for å oppnå akseptabel «tracking error» (forskjellen mellom indeksfondet og referanseindeksen).

Her kunne vi brukt =RAND()-funksjonen i Excel til å plukke ut 10 tilfeldige selskaper. Problemet er at utvelgelsen i teorien kunne vært selskapene med lavest markedsverdi.

Vi skal fortsatt ha med en viss grad av tilfeldighet, men at selskaper med høyere markedsverdi skal ha noe større sannsynlighet for å bli plukket ut.

Dette løser vi med å gi hvert selskap et tilfeldig nummer og sette ønsket nedre grense på markedsvekt.

Steg 3: Optimalisering – finne ut hvor mye hvert enkelt selskap skal utgjøre av porteføljen

Du har valgt indeks og har plukket ut selskapene som skal inngå i den. Det som gjenstår er hvor mange prosent hvert selskap skal utgjøre av porteføljen.

Målet er å velge fordelingen som gir minst differanse mellom avkastningen til indeksen og avkastningen til indeksfondet vårt. For å få til det må porteføljens egenskaper være mest mulig lik indeksen (OSEBX i mitt eksempel).

Først ønsker vi lavest mulig differanse mellom markedsvekt i indeksen og vekt i porteføljen. For eksempel hvis Norsk Hydro utgjør 5 % av indeksen, er det optimalt om den også gjør i vårt eget indeksfond.

I tillegg vil vi at fordelingen mellom kategoriene syklisk, ikke-syklisk (defensive) og finans, også er nærmest mulig. Det samme gjelder for veid gjennomsnitt av P/B.

Bruk «Solver» i Excel for å finne løsningen

«Solver» er et verktøy i Excel som gir oss den optimale fordelingen. Det får vi ved å mate den med følgende:

1. Hva som er objektivet (lavest differanse i indeks-vekt og aktiv vekt)
2. Hva som kan endres (selskapenes vekt i porteføljen)
3. Betingelsene våre (markedsverdi, P/B og andelen av sektorer)

For at det skal være mulig å finne en løsning gitt betingelsene vi setter, er det ofte nødvendig med slingringsmonn – at for eksempel P/B til indeksen kan avvike 10 % fra P/B til porteføljen. Det får vi til ved å sette øvre og nedre grense for betingelsene.

Dette er resultatet for mitt eget indeksfond, som følger hovedindeksen til Oslo Børs:

Equinor var opprinnelig ikke en del av utvalget, men ble lagt inn manuelt ettersom selskapet utgjør cirka 30 prosent av hovedindeksen. Samtidig ble det lagt inn betingelse om at den ikke skal utgjøre mer enn 20 prosent av porteføljen.

Rebalansering

Jo oftere du rebalanserer porteføljen, desto større blir kostnadene. Samtidig må det gjøres ofte nok for å kunne følge tilnærmet lik verdiutvikling som referanseindeksen. Det handler mer andre ord om å finne riktig balansegang.

Kanskje holder det med å justere porteføljen hvert halvår, men dette vil variere etter hvilken indeks man velger. Her kan man holde følge med indeksen og justere porteføljen når avviket er for høyt, eller hyppigere rebalansering når markedet svinger mer.